Besøk oss på LinkedIn

Øyvind Aanes skriver bok om risikohåndtering i praksis

Øyvind Aanes skriver bok om risikohåndtering i praksis og trekker paraleller mellom tenkemønster og -modeller som gjøres i skikjøring relatert til skredfare, og virksomheter som vurderer risiko i prosjekter eller beslutninger. Boken forventes utgitt ila 2013/2014. Her får du en liten introduksjon.

Gode skiopplevelser i skredutsatt terreng med risiko håndtering i praksis

De siste årene har ulike medier og samfunnet generelt økt fokus på skred betraktelig.  Det er mange ulike grunner til dette.  Noe av årsaken er at det er langt flere skikjørere og topptur- entusiaster nå enn for bare 10 år siden.  Det kjøres bratt på ski så sant det er snø i alle årets tider, ikke bare på vårsnø som eldre tradisjon tilsa.

Vi kan ikke si med 100 % sikkerhet om når og hvor det vil gå skred, eller hvor det ikke vil gå skred i overskuelig framtid vil vi sannsynligvis heller ikke kunne forutsi dette.  Derimot kan vi i dag ofte si noe om sannsynlighet for skred hvis vi tar hensyn til snøen, terreng, eksposisjon (himmelretning), høyde osv.

Ulik forskning viser at opp mot 89 % av skredulykkene viste klare indikasjoner på høy skredfare.  Dersom man har tilstrekkelig skredopplæring og kan lese naturens skredfare-signaler blir utfordringen å ta i bruk denne kunnskapen på en god måte.  Det finnes ulike modeller og/eller arbeidsmønster for å bidra til å redusere skredulykker.  Uansett hvilke forklaringsmodeller eller mønstre man bruker er det avgjørende at den enkelte gjør kunnskapen til sitt eget, slik at risikovurdering og risikoreduksjon blir en naturlig del av handlingsmønsteret ved ferdsel på ski i bratt terreng.

Som skikjører ønsker jeg god snø og flotte linjer, med så liten sannsynlighet for å bli tatt av skred som mulig.  Statistisk er det vanskelig å måle skredulykker i forhold til kjørte kilometer, eller tid i skredutsatt terreng. Likevel er min målsetting at risikoen skal være under samfunnsmessig akseptert ulykkesnivå tilsvarende bilkjøring.

For å oppnå så stor glede som mulig med så liten risiko som mulig, bruker jeg arbeidsmønstre som øker min sjanse for å gjøre gode og beviste valg.  Konsekvensreduserende tiltak er selvfølgelig en del av mønstertenkningen.  Dette gjelder også vurdering av andre risikoer som utglidning osv. Denne boka handler om tenkningen (mønster) for å få god skikjøring hvor målsettingen med risiko er at den er på et akseptabelt nivå.

Min målsetting som guide og på egne turer er i hovedsak å få optimal skikjøring, ikke å skulle på en bestemt topp.  Det gjør det langt enklere å velge hvor jeg planlegger å gå på tur for å finne god snø.  

Forbausende ofte velger jeg en annen tur, eller annen variant enn det jeg hadde planlagt.  Grunnen til dette er min vurdering om at snøen rett og slett er bedre der, eller at skredfaren er mindre, eller gjerne en kombinasjon av bedre snø og mindre skredfare.

I virksomheter eller brdrifter vurderes risiko og ulike valg kontinuerlig. Det brukes ulike modeller og metoder for å identifisere risiko i ulike virksomheter og ikke minst på prosjektnivå.  Modellene og tenkningen har mange likheter og noen ulikheter med de man møter på ski.  Er det relevante læringspunkter mellom mine modeller og mønstre som jeg bruker på ski, og de jeg bruker i jobbsammenheng? I hovedsak er den største forskjellen at man på ski har kortere tid på å identifisere den enkelte risiko og gjøre risikoreduserende tiltak.  Imidlertid har planleggingen og informasjonsinnhentingen mange likhetstrekk.  Jeg mener det er mye spennende kunnskap å dele, lære og hente fra ulike risikomiljøer.

Denne boka handler om kulturen, den løpende forståelse og den løpende etterlevelse av de konsekvenser den konkrete risiko tilsier.  Leses boken i dette perspektivet er ski og skred konkrete eksempler, mens mønstrene er universelle.

Øyvind Aanes